Du er hva du spiser
Du er ikke en fredagstaco med ekstra mild salsa, det er ikke det vi prøver å si, men hva, hvordan og når du spiser kan faktisk ha en enorm betydning for magehelsen din og dermed også din totale velvære.
På samme måte som det finnes en del matvarer det er bred konsensus om at har positiv innvirkning på menneskekroppen, er det også visse matvarer hvis negative innvirkning også er anerkjent av majoriteten. Trikset, som du sikkert allerede har resonnert deg frem til, er å maksimere inntaket av førstnevnte og minimere inntaket av sistnevnte.
Som med mye annet, kan det være enklere sagt enn gjort å vite hva som er ‘bra’ og hva som er ‘dårlig’ og ikke minst det å forstå hvorfor så er tilfelle. Media gjør ikke dette stort lettere med sine forbløffende mat-relaterte overskrifter. Overskrifter som eksklusivt kan avsløre at matvaren som forrige uke gjorde at du levde evig, nå kan legge 10 år på din biologiske alder, hvis naboen din kjenner noen som har en nevø hvis bestevenn sin hund har smakt det.
En bør ikke ta alt man leser for god fisk (eller god tofu, for dere veggiser). Det kan derfor være lurt å se til flere kilder når en har spørsmål om ernæring eller ønsker å lære mer om hvordan det en spiser kan ha effekt på helse og velvære i både kropp og sinn.
Les også: Kolesterol – en venn det fort kan bli for mye av
Individuelle forskjeller
Foruten disse matvarene med relativt uniforme og kollektivt aksepterte egenskaper og konsekvenser, er det flere matvarer som enkelte reagerer forskjellig på. Foruten allergier kan ulike grader av intoleranse påvirkes av andre genetiske forhold, overordnede kostvaner og både biologisk og psykologisk stress. Hvis forfatteren av denne artikkelen for eksempel, inntar appelsinjuice, sursøt saus og ertestuing på en og samme dag, i nærheten av Rauma kommune, er det stor sannsynlighet for at «Mannen» endelig faller.
Som et resultat av en bevisstgjøring av disse individuelle forskjellene, har populariteten til blant annet FODMAP-dietten økt. Dette da FODMAP av mange oppleves som en god måte å identifisere og luke ut de matvarer som skaper ubalanse hos den enkelte. Det er verdt å nevnte at en alltid bør konsultere med lege før en begir seg ut på store endringer i kostholdet sitt.
Lær kroppen din å kjenne
Når en ser bort i fra personlige intoleranser er det noen generelle plager mange mest sannsynlig kan kjenne seg igjen i. Urolig, hard eller løs mage har nok de fleste av oss opplevd, noen oftere enn andre. Det er lett å ta for gitt den velvære en føler når magen er i balanse, det er først når ubalansen viser sitt mindre attraktive ansikt at en virkelig verdsetter fraværet av slike plager. Magebalanse kjennetegnes gjerne ved at magen, tarmer og fordøyelsen jobber sammen, i et kontinuerlig og forutsigbart tempo.
For å opprettholde denne forutsigbarheten er det spesielt tre ting, foruten genetiske forskjeller og spesifikke matvarer, som er viktig; en sunn bakterieflora, nok vann og kostfiber. Kort fortalt, er en sunn bakterieflora viktig for at kroppen effektivt skal kunne ta opp næringsstoffene i maten vi spiser, mens vann og kostfiber bidrar til at matens reise gjennom hele kroppens fordøyelse går knirkefritt.
Tarmfloraens ulike roller
I tarmene til et voksent menneske finnes det rundt 100 billioner bakterier og hvis en hadde veid hele bakteriefloraen i tykktarmen hadde resultatet vært ca. 1 kg. Det høres mye ut, det høres kanskje også ut som informasjon du følte du ikke trengte og skulle ønske du ikke hadde lest, men det er for sent nå.
Tarmfloraens mest kjente rolle er som en bidragsyter til at maten vi spiser blir brutt ned og næringsstoffene den inneholder, spaltet og tatt opp slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av de. De gode bakteriene i fordøyelsessystemet vårt er også med på å bekjempe uønskede inntrengere, som dårlige bakterier, virus, giftstoffer, parasitter eller kjemikalier.
Den siste tiden har tarmene for alvor tatt steget inn i rumpelyset, unnskyld, rampelyset. Dette er mye takket være utgivelser av litteratur som «Sjarmen med tarmen»-boka til Giulia Enders, fermenteringstrenden som har svøpt over norske kjøkkenbenker hvor matvarer med probiotiske egenskaper som kombucha, surkal og øl.
Denne økte interessen kommer samtidig som mye ny og spennende forskning antyder at tarmfloraen kan spille en større rolle enn tidligere antatt når det gjelder tarmenes tette samspill med hjernen, kroppens immunforsvar, en persons følelsesliv og kroppens evne til å ta opp og omsette energi, bare for å nevne noen ting. Her er det mye å lese og lære for den som er interessert.
Mage i balanse = Hverdag i balanse
Når magen er i balanse er også hverdagen i balanse og det skal ikke mye til for å opprettholde følelsen av velvære som følger med. Det som nok er det vanskeligste, er å ikke ta det for gitt når problemene er fraværende, magen er i balanse og du føler deg topp. Husk, du er hva du spiser, det er individuelle forskjeller så du må lære kroppen din å kjenne, fordi når magen er i balanse er også hverdagen det.
